Internett-tilgang i Syria

by Marcin Frąckiewicz
in Ymse
on 7 februar 2025

Historikk for internettutvikling i Syria

Syria åpnet internettforbindelse for publikum relativt sent. En internettforbindelse ble opprettet i landet i 1997, men i mange år var Syria det eneste tilkoblede landet i Midtøsten som ikke tillot generell offentlig tilgang hrw.org. På slutten av 1990-tallet kunne kun statlige institusjoner og noen få enkeltpersoner (ofte via proxy-forbindelser gjennom Libanon) komme seg på internett hrw.org. Denne forsiktige utrullingen reflekterte den offisielle politikken: Regimet under president Hafez al-Assad tok en «slow-go»-tilnærming, med frykt for den frie informasjonsflyten. All media i Syria ble strengt kontrollert, og tjenestemenn var bekymret for at internett kunne legge til rette for opposisjon hrw.org. Selv Bashar al-Assad (Hafez» sønn, som ledet det syriske datterselskapet før han ble president) gikk inn for å utvide internettadgangen, men sikkerhetstjenestene motsatte seg på grunn av bekymringer over å «gjøre det trygt» for et tradisjonelt samfunn hrw.org. Offentlig internettadgang begynte først virkelig rundt 2000, rett etter at Bashar al-Assad tok makten thenetmonitor.org.

Når internett først ble introdusert, vokste bruken jevnt og trutt, men under sterkt statlig tilsyn. De første internettleverandørene var statskontrollerte, og den syriske telekommunikasjonsforetaket (STE) ble den viktigste porten. Innen juli 1998 var omtrent 35 syriske statlige etater på nettet en.wikipedia.org, noe som markerte det første steget mot tilkobling. På begynnelsen av 2000-tallet var veksten beskjeden – for eksempel var det i 2000 bare rundt 30.000 brukere (0.2 % av befolkningen) online en.wikipedia.org. I løpet av det neste tiåret, derimot, utvidet tilgangen seg: innen 2010–2011 hadde omtrent 4.5 millioner syrere (~20 % av befolkningen) internett tilgang en.wikipedia.org. I denne perioden så vi viktige infrastruktur milepæler, som innføringen av ADSL bredbånd i 2003 en.wikipedia.org og spredningen av internettkafeer og mobil internett. To mobiloperatører, Syriatel og MTN, startet tjenester på 2000-tallet, og brakte mobildata (2.5G/EDGE og senere 3G) til større byer en.wikipedia.org. Fra starten opprettholdt regjeringen streng kontroll – STE beholdt et monopol over fastlinjens internettinfrastruktur og internasjonale portaler, noe som sikret at myndighetene kunne overvåke og filtrere trafikk thenetmonitor.org. På slutten av denne perioden hadde Syria et grunnleggende internett rammeverk på plass, men lå bak regionale jevnaldrende på grunn av målrettet bremser av ekspansjon og omfattende sensur tiltak.

Nåværende situasjon

Internettpenetrasjon og tilgang

Til tross for år med konflikt og begrensninger, bruker millioner av syrere internett i dag, selv om nøyaktige tall for penetrasjon varierer fra kilde til kilde. Per 2021, var omtrent 8.5 millioner syrere (46-47 % av befolkningen) internettbrukere en.wikipedia.org. (Dette var en kraftig økning fra omtrent en tredjedel av befolkningen i 2017–2019.) Andre analyser oppgir en litt lavere nåværende rate – på rundt 36 % av syrerne som bruker internett, som fortsatt er veldig lav sammenlignet med det regionale gjennomsnittet på ~74 % pulse.internetsociety.org. Det som er klart er at Syria fortsatt ligger etter de fleste midtøstenslandene når det gjelder tilkobling, og rangerer nær bunnen av regionen en.wikipedia.org. Tilgangen er geografisk svært ujevn: urbane områder (som Damaskus, Aleppo, Latakia) har langt bedre tilkobling enn rurale eller krigsherjede områder. Over 55 % av syrerne bor i byer, og disse områdene drar nytte av den eksisterende telekominfrastrukturen (inkludert 3G/4G mobilnett i mange byer) datareportal.com en.wikipedia.org. I kontrast lider mange rurale landsbyer og konfliktområder av skadde nettverk og upålitelig elektrisitet, noe som gjør internettaccess sjeldent eller ikke-eksisterende. År med borgerkrig – inkludert omfattende bombardementer og strømbrudd – har ødelagt telekom infrastrukturen i deler av landet, noe som har kuttet av hele samfunn. Etter noen estimater var omtrent to tredjedeler av landet koblet av syriske ISPer på det mest intense punktet av konflikten på grunn av infrastruktur skader og bevisste nedleggelser aleppo.c4sr.columbia.edu. I disse områdene har folk vært nødt til å stole på alternative midler som grensekryssende mobilesignaler (f.eks. tyrkiske mobilmaster nær grensen) eller satellittlenker for å komme seg online aleppo.c4sr.columbia.edu.

All internetttrafikk i Syria fortsatte å renne gjennom statlig kontrollerte choke-punkter. Den syriske telekommunikasjonsforetaket (STE) forblir den sentrale ryggraden – praktisk talt hver fast internettforbindelse og det meste av mobildatatraffikken går gjennom STEs nettverk benton.org. Internasjonal båndbredde er begrenset til noen få porter: tre underjordiske fiberoptiske kabler som lander på Syrias Middelhavskyst og en overland fiberlinje gjennom Tyrkia benton.org. Denne sentraliserte arkitekturen betyr at regjeringen kan begrense eller kutte landets tilkobling relativt enkelt. Faktisk har hele landets internett vært mørklagt ved flere anledninger. For eksempel, i juli 2012 og igjen i november 2012, opplevde Syria landsdekkende internett svikt når regjeringen effektivt stengte internett for å hevde kontroll under sikkerhetsoperasjoner thenetmonitor.org. Slik som dette understreker både sårbarheten til Syrisk infrastruktur og det strenge statlige grepet over tilgang.

Kostnad og kvalitet på tjenestene

Internettaccess i Syria er ikke bare begrenset – det er også dyrt og sakte for mange innbyggere. Kombinasjonen av begrenset konkurranse, økonomisk kollaps og sanksjoner har gjort tilkoblingskostnadene relativt høye sammenlignet med gjennomsnittlig inntekt syrianobserver.com. Regjeringens strenge kontroll over ISPer (og den nylige konsolideringen av mobilsektoren under regime-knyttede selskaper) har betydd at det er lite markedspress for å senke prisene. Som et resultat, i hjemmet bredbånd, eller til og med mobile dataplaner, tar en betydelig del av en gjennomsnittlig inntektsinntekt, spesielt midt i Syrias pågående økonomiske krise og valutainflasjon. Utover kostnad, er kvaliteten på tjenesten dårlig etter globale standarder. Gjennomsnittlige bredbåndshastigheter i Syria er ekstremt lave – i 2024 rangerte Syria nær bunnen (179. av 181 land) med nedlastingshastigheter som i snitt bare er omtrent 4.6 Mbps en.wikipedia.org. Mange brukere opplever hyppige avbrudd eller nedskjæringer. Urbane brukere takler ofte overfylte nettverk, mens rurale brukere (hvis de har noen tilgang i det hele tatt) kanskje bare får grunnleggende 2G/3G forbindelser. Mangelen på investering i moderne infrastruktur (ingen bred distribusjon av 5G, begrenset fiber til hjemmet, osv.) betyr at Syrias digitale opplevelse preges av lav båndbredde og pålitelighetsproblemer. Denne kombinasjonen av høy kostnad og lav kvalitet begrenser ytterligere den effektive bruken av internett, ettersom mange syrere ganske enkelt ikke har råd til en regelmessig tilgang eller sliter med tilkobling som er for sakte for moderne applikasjoner.

Sensur og statlig kontroll

Syrisk internettmiljø er blant de mest sterkt sensurerte og overvåkede i verden. Det styrende Ba’ath-regimet har, fra starten av, behandlet internett-rom som en forlengelse av sitt autoritære kontroll. Internett sensur i Syria er omfattende – tusenvis av nettsteder har vært eller er forbudt på grunn av politiske eller sikkerhetsmessige årsaker en.wikipedia.org. Gjennom årene har syriske myndigheter filtrert nyhetsnettsteder, opposisjonsblogger, kurdiske og islamistiske nettsteder, og til og med populære sosiale medier eller meldingsplattformer som anses som truende. Før 2011 ble plattformer som Facebook, YouTube og Twitter offisielt blokkert i Syria en.wikipedia.org. (Disse blokkeringene ble kort løftet tidlig i 2011 i et kalkulert trekk, akkurat da arabisk våren protestene spredte seg, muligens for å berolige offentligheten eller for bedre å overvåke online diskurser en.wikipedia.org.) Selv når nettsteder er tilgjengelige, står brukere ofte overfor omfattende overvåking. Regjeringen overvåker internettbruk veldig tett – og bruker teknologier som dyp pakke-inspeksjon for å snoke på trafikk – og har arrestert innbyggere for det de legger ut på nettet en.wikipedia.org. Vagt formulerte lover mot cyberkriminalitet og falske nyheter brukes til å arrestere bloggere og sosiale medier brukere, noe som skaper et klima av frykt. Innen 2009 hadde Syria fått en plass på Reporters Without Borders’ “Fiender av internett”-liste (og ble senere merket som en full “spionstat”), noe som reflekterer dens systematiske undertrykkelse av online frihet en.wikipedia.org thenetmonitor.org.

Kontroll over internett utøves også gjennom statens monopol over infrastruktur. Siden praktisk talt alle tilkoblinger går gjennom regjeringens kontrollerte noder, kan myndighetene bremse internett eller kutte tilgang i spesifikke regioner under militære operasjoner eller uro. Gjennom borgerkrigen utnyttet Assad-regimet gjentatte ganger denne muligheten. Bortsett fra landsdekkende nedleggelser, har det vært mange lokaliserte stengninger – for eksempel ble internett og mobilnett i opprørske områder rutinemessig skrudd av under beleiringer eller offensiver. Alt dette har fått syriske internettbrukere til å praktisere selv-sensur og ty til omgåelsesverktøy. Mange syrere bruker VPN-er eller proxyer for å få tilgang til blokkert innhold eller for å kommunisere tryggere, selv om selv bruk av VPN er teknisk ulovlig og VPN-tjenester ofte blir målrettet for blokkering. Spesielt Voice over IP (VoIP) tjenester (som Skype) har blitt blokkert helt, noe som krever omveier for enhver som prøver å foreta internettbaserte samtaler en.wikipedia.org. Kort sagt, det nåværende internettlandskapet i Syria er et hvor staten sterkt overvåker hva slags informasjon som kan aksesseres og straffer de som krysser røde linjer på nettet.

Innvirkning av konflikt på digital tilkobling

Den pågående syriske konflikten siden 2011 har hatt en ødeleggende innvirkning på landets digitale tilkobling. Fysisk infrastruktur har blitt alvorlig skadet av krigen. Fiberoptiske kabler, telefonvekter, mobilmaster og strømnett har blitt ødelagt eller forstyrret av bombinger og kamper, spesielt i hardt rammede byer som Aleppo, Homs og Deir ez-Zor thenetmonitor.org. I noen områder kunne reparasjonsmannskap ikke trygt opprettholde nettverkene, noe som førte til langvarige avbrudd. Den territoriale fragmenteringen av Syria under krigen skapte også en lappeteppe av tilkobling. Regioner uten kontroll fra regjeringen måtte finne alternative måter å koble til: for eksempel var opposisjonsholdte samfunn i Nord-Syria avhengige av smuglet utstyr og grensekryssende internett fra Tyrkia, som langdistanse Wi-Fi-lenker eller tyrkiske mobil-SIM-kort aleppo.c4sr.columbia.edu. I andre tilfeller ble satellittinternett brukt av journalister, humanitære grupper eller sivile der bakkenettverkene var nede aleppo.c4sr.columbia.edu. Disse improviserte løsningene var kostbare og kunne bare betjene en brøkdel av befolkningen. I mellomtiden, innen regjeringens kontrollerte soner, stengte staten noen ganger bevisst internett og kommunikasjon i opprørske områder som en krigstaktikk (essensielt ved å bruke tilkobling som pressmiddel). Resultatet var en digital kløft intensifisert av konflikten: folk i Damaskus eller Latakia kunne fortsatt komme seg online (om enn under overvåking), mens de i beleirede Øst-Ghouta eller rurale Idlib ble kastet inn i digital isolasjon i lange perioder.

Krigens påvirkning er også sett i Syrias generelle tilkoblingsstatistikker. I løpet av de verste årene av konflikten falt Syrias totale internettbåndbredde og antall aktive tilkoblinger dramatisk. En analyse fra 2015–2016 viste at omtrent bare en tredjedel av landet hadde noen regelmessig tilgang til syriske internettjenester, mens resten var offline på grunn av krigsskader eller frakobling

aleppo.c4sr.columbia.edu. Selv når noen stabilitet har returnert til deler av Syria, fortsetter avbrudd å forekomme. Strømforsyningsmangler (daglig strømbrudd) og drivstoffmangel for generatorer betyr at selv der nettverksinfrastrukturen er intakt, er det en utfordring å holde det i drift. Følgelig, mens Syrias offisielle internettpenetrasjon har klatret sakte igjen de siste årene, er opplevelsen på bakken i mange områder en med intermittent tilkobling. Konflikten har også stanset oppgraderinger og vedlikehold av nettverket – for eksempel har planer om å utvide fiberbredbånd eller rulle ut neste generasjons nettverk blitt utsatt eller nedskalert. Mange telekomanlegg som ble ødelagt, har ennå ikke blitt gjenoppbygd, spesielt i opposisjonsholdte eller tidligere omstridte regioner. Alle disse faktorene har satt Syrias internettutvikling tilbake med flere år: nasjonen vil kreve betydelig gjenoppbygging av sin digitale infrastruktur i de post-konfliktårene for å gjenvinne og forbedre tilkoblingen.

Utfordringer for internettadgang

Syriske står overfor mange utfordringer for å sikre bred, pålitelig og åpen internett tilgang. Nøkkelhindringer inkluderer:

Ødelagt infrastruktur: Etter over et tiår med krig er mye av Syrias telekominfrastruktur i forfall. Kamphandlinger har ødelagt mobilmaster, kuttet fiberoptiske linjer og ødelagt vektersentraler. Som et resultat forblir store områder av landet fysisk frakoblet. Ifølge ett regnskap har krigsskader og bevisste nedleggelser kuttet omtrent 2/3 av Syria fra sitt internett-nettverk på det mest intense punktet av konflikten aleppo.c4sr.columbia.edu. Gjenoppbygging av denne infrastrukturen er en langsom, kostbar prosess, hemmet av fortsatt ustabilitet og mangel på midler.
Regjeringsovervåkning og kontroll: Den syriske regjeringens strenge grep om internett utgjør en grunnleggende utfordring for fri tilgang. Fordi staten «eier infrastrukturen,» kan den gjøre praktisk talt hva som helst – overvåke, filtrere, avskjære trafikk etter vilje syriadirect.org. Avanserte overvåkingsverktøy er utplassert over hele landet. Rundt 2010–2011 installerte myndighetene amerikanskprodusert Blue Coat brannmur og dyp pakke-inspeksjon (DPI) systemer for dramatisk å forbedre deres overvåkings- og blokkeringsevner syriadirect.org. Dette betyr at brukere i Syria er under konstant overvåkning; hver e-post, chat eller nettside kan bli registrert. Slik overvåkning har reelle konsekvenser: aktivister og vanlige borgere har blitt arrestert (og til og med rapportert drept) etter at regjeringen har avskåret deres online kommunikasjon thenetmonitor.orgsyriadirect.org. Overvåkningsklimaet krenker ikke bare personvernet og den frie ytringen, det avskrekker også folk fra å utnytte internett fullt ut, i visshet om at enhver online aktivitet kan bli sporet. Inntil denne overvåkningsapparatet blir reformert, vil syrerne mangle en sikker og åpen internettopplevelse.
Cybersecurity trusler: I konteksten av konflikt har Syrias internett vært slagmarken for cyberkrigføring. Regimevennlige hackergrupper – mest kjent den syriske elektroniske hæren (SEA) – har utført en rekke cyberangrep. Bakken (minst i stillhet) fra regjeringen, har SEA målrettet opposisjonsaktivister, uavhengige medier, og til og med internasjonale organisasjoner ved å vanne med nettsteder, phisning av sosiale mediekontoer og spredning av malware thenetmonitor.org. Innen Syria er malwareangrep en konstant trussel: det har vært tilfeller av falske chatapplikasjoner eller programvare spredt til opprørere som hemmelig tar over enheter, overvåker gjennom kameraer og henter data syriadirect.org. Disse cybertruslene har ført til arrestasjoner og satt liv i fare (f.eks. hackede plasseringdata av felt sykehus ble angivelig brukt til å koordinere bombingene) syriadirect.org. På den annen side har syriske opposisjonsaktivister og internasjonale hacktivister også engasjert seg i cyberoperasjoner (som å lekke regjerings-e-poster eller kartlegge regimets overvåkingsutstyr eff.org). Samlet sett gjør overfloden av cyberangrep og fraværet av robuste cybersikkerhetsbeskyttelser det syriske internett til et meget fiendtlig miljø. Brukere står ikke bare overfor sensur, men også risikoen for hacking og malware, med lite muligheter for cybersikkerhetstjenester (siden mange vestlige sikkerhetsverktøy er begrenset av sanksjoner).
Internasjonale sanksjoner og isolasjon: Globale sanksjoner mot Syria har utilsiktet skapt en “digital embargo” som hindrer internettadgang. USAs og EU-sanksjoner – rettet mot Assad-regimet – begrenser eksporten av mange teknologier, programvare, og nettjenester til Syria. Dette har resultert i at vanlige syrere blir nektet å bruke store vestlige nettplattformer og verktøy en.wikipedia.org. For eksempel er appbutikker, betalings tjenester, og mange skybaserte verktøy (Google-tjenester, Apple-tjenester, Amazon Web Services, Zoom, Netflix, osv.) offisielt forbudt i syrisk territorium en.wikipedia.org. Selv når noen grunnleggende tjenester er tillatt, overholder ofte internasjonale teknologiselskaper «overholdelse» med sanksjoner for å unngå juridisk risiko accessnow.org. Som et resultat finner syrere seg selv ute av stand til å laste ned populære applikasjoner, oppdatere programvare, eller få tilgang til e-læringsplattformer – og forskjellen digitalt blir større. Sanksjoner betyr også at nettverksutstyr og maskinvare er vanskeligere å skaffe. Telekom-selskaper i Syria sliter med å importere avanserte rutere, svitsjer og deler som er nødvendig for utvidelse eller reparasjon, siden mange leverandører nekter å sende til Syria. Mens sanksjoner har unntak for humanitære varer, har den digitale sektoren i stor grad blitt utelatt. Denne isolasjonen har etterlatt Syria teknologisk etterslep og internettinfrastrukturen utdatert. Det er et tveegget sverd: sanksjoner tar sikte på å presse regimet, men de har også «berøvet millioner av syrere digitale tjenester», som menneskerettighetsgrupper har notert accessnow.org. Å oppheve eller lette visse teknologisanksjoner er et komplisert politisk spørsmål, men inntil det skjer, vil Syrias tilkobling forbli begrenset mer enn bare av sine interne politikk – det er også begrenset av internasjonale barrierer.

Fremtidige utsikter og perspektiver

Ser man fremover, vil fremtiden for internettadgang i Syria avhenge av både innenlandske utviklinger og internasjonal støtte. På den optimistiske siden, vil eventuell forbedring i Syrias politiske og sikkerhetssituasjon sannsynligvis gi umiddelbare gevinster for digital tilkobling. Hvis konflikten ytterligere demper og gjenoppbyggingen akselererer, kan vi forvente anstrengelser for å gjenoppbygge skadede kommunikasjon infrastrukturen i større byer og utvide nettverk tilbake til dårlig betjente områder. Den syriske regjeringen har annonsert ambisiøse planer for en “digital transformasjon innen 2030,” inkludert prosjekter som en ny “Teknologiby” nær Damaskus for å stimulere IT-sektoren syrianobserver.com. Tjenestemenn roser disse initiativene som steg for å modernisere Syrias økonomi og ta igjen den regionale telekom- utviklingen (lik Gulfstatenes tech-hubber) syrianobserver.com. Det er også tegn på inkrementelle fremskritt i telekomsektoren: for eksempel har Syria lisensiert en tredje mobiloperatør (Wafa Telecom) i 2022 for å konkurrere med Syriatel og (den nå trukne) MTN en.wikipedia.org. Inntreden av en ny aktør kan, i teorien, forbedre mobildekningen og redusere forbrukerkostnader gjennom konkurranse. Slik utvikling tyder på at, i det minste på papiret, har Syria muligheter til å utvide internettadgangen og ta i bruk nyere teknologier (som å til slutt rulle ut 5G eller utvide fibernettverkene) i de kommende årene.

Imidlertid er det betydelige utfordringer for å realisere disse forbedringene. Regjeringens resultater i implementeringen av teknologinitiativer er dårlige – tidligere løfter (som å lansere en syrisk kommunikasjons satellitt innen 2018) har aldri blitt realisert syrianobserver.com. Mange observatører er skeptiske til at den annonserte “Teknologibyen” eller digitale transformasjonsplaner vil bli mer enn bare retorikk, gitt landets alvorlige økonomiske tilstand og regimets fortsatte fiendskap mot frie informasjonsflyter syrianobserver.com. Faktisk, uten betydelige reformer, vil de samme faktorene som hemmet internettadgangen før, vedvare: høy sensur, overvåking og sentral kontroll kan gjøre ny infrastruktur til bare enda et redskap for autoritarisme i stedet for et offentlig gode syrianobserver.com. Kostnad vil også forbli et problem – med en ødelagt økonomi og utbredt fattigdom vil store segmenter av befolkningen muligens ikke kunne betale for internettjenester selv om de blir teknisk tilgjengelige. Hyppige strømbrudd og drivstoffmangler må løses for at noen oppgradert digitalt nettverk skal fungere pålitelig.

Den rollen internasjonale aktører vil være avgjørende for Syrias internett fremtid. Globale og regionale organisasjoner kan bistå med å gjenoppbygge telekominfrastruktur som en del av bredere gjenoppbygging etter krigen (for eksempel finansiering for å legge ned fiberkabler, gjenopprette mobilmaster, eller etablere fellesskaps internett sentre). Det har vært oppfordringer fra sivilsamfunnsgrupper for å sikre at syrere ikke blir etterlatt i den digitale sfæren. Digitale rettighetsorganisasjoner har oppfordret å oppheve visse teknologirelaterte sanksjoner for å hjelpe Syrias tilkobling med å komme seg. I begynnelsen av 2025 appellerte over 160 NGOer og syrisk-amerikanske grupper til den amerikanske regjeringen om å utvide sanksjonslettelse til å dekke internett tilgang og programvare, og bemerket at nåværende restriksjoner har “hindret folk i Syria fra å få tilgang til internett, programvare og digitale tjenester” som er nødvendige for gjenoppbygging accessnow.org. Hvis sanksjoner på kommunikasjonsutstyr og nettjenester blir lettet, kan selskaper som Google, Apple, og andre gradvis gjenopprette tilgang til sine plattformer for syrere, og gjøre det mulig for dem å bruke smarttelefoner og nettverksverktøy lovlig og sikkert. Dette ville i stor grad hjelpe utdanning, forretning og integrasjon med den globale digitale økonomien. Selv uten full sanksjonsheving, kan humanitære initiativer gi midlertidige løsninger – for eksempel satellitt internett-hubber i fjerntliggende områder eller programmer som tilbyr subsidiert tilkobling til skoler og sykehus.

Når det gjelder internettutvidelse, vil mye avhenge av stabilitet og styring. Hvis Syria beveger seg mot fred og kanskje politisk forsoning, kan investeringer fra utlandet (potensielt fra allierte land som Russland, Kina eller Iran, som har færre betenkeligheter med sanksjoner) strømme inn for å oppgradere nettverk. I beste fall kan Syrias internettpenetrasjon innen det neste tiåret nærme seg gjennomsnittet i Midtøsten (som er over 70 %), noe som betyr titalls millioner flere syrere på nettet. Nye underjordiske kabler eller nettverkslenker kan bli etablert for å øke båndbredden, og moderne 4G/5G mobil tjenester kan utvides til flere byer og rurale distrikter. På den annen side, hvis konflikten eller hardhendt styre fortsetter, kan Syria forbli en av de minst tilkoblede og mest sensurerte digitale miljøene i verden. Hjerneflukten av teknologiprofesjonelle vil fortsette, og landets ungdom vil bli ytterligere isolert fra de online mulighetene som deres jevnaldrende andre steder nyter godt av.

For å oppsummere, er fremtiden for internettadgang i Syria i balanse. Ingrediensene for forbedring – en ung befolkning ivrig etter å koble seg til, latent etterspørsel etter informasjon, og potensielt internasjonal assistanse – er til stede. Det finnes konkrete forslag og initiativer på bordet for å gjenoppbygge og utvide nettverket. Likevel vil meningsfull fremgang kreve å overvinne vedvarende utfordringer: gjenoppbygging av infra,,,struktur, avslutning av bevisste tilkoblingsnedleggelser, gjøre tilgang rimelig, og løsne det strenge grepet som lenge har kvelert Syriske digitale liv. Hvis disse hindringene kan adresseres, kan syrere endelig oppleve et mer åpent og robust internett i årene som kommer, som hjelper til med å samle landet igjen og knytte det til den videre verden. accessnow.org